De onde gamle dager

Vil du invitere meg til å holde foredrag om de onde gamle dager, og påminne folk om hvor godt vi har det i dag? Kjør på, jeg tar med bilder på en minnepinne. 

Mitt dypdykk i barneoppdragelsens historie resulterte i boka DE ONDE GAMLE DAGER. Utgangspunktet var at det alltid har undret meg hvor mye synet på mennesket har forandret seg bare i min levetid. Da jeg begynte på barneskolen i 1970 måtte vi neie for overlæreren. Barn var annenrangs og det var fedre som skulle ha de beste kjøttbitene. Likevel mener mange at alt var bedre i de rosenrøde gamle dager. Da barna klatret i trærne, baste i snøen og fikk servert boller og kakao av hjemmeværende mødre. Det ikke var biler i gatene og trygge bestemorfang til alle. Folk hadde god tid. Huff, ikke som i dag, nå som alle fikler med smarttelefoner og ingen ...

           Stopp en hal!

Det der har jeg aldri trodd på. Men at det sto SÅ ille til før må jeg ærlig innrømme at jeg ikke visste. Historikeren Lloyd de Mause oppsummerer temaet slik i 1974: «Barndommens historie er et mareritt vi først nylig har begynt å våkne opp fra. Jo lenger tilbake i historien vi går, desto lavere nivå er det på omsorgen for barnet, og desto mer sannsynlig er det at barnet ville bli drept, forlatt, slått, plaget og misbrukt seksuelt.»

Mens vi sitter sprekkmette på fredagstaco og klager over prisene på bensin og bompenger, glemmer vi at det faktisk ikke var noen lek å være barn før i tiden.

Dersom vi satte oss i en tidsmaskin og reiste tilbake, ville det blitt en tøff tur. I det gamle Sparta ble nyfødte undersøkt av et råd av eldre. Hvis barnet ikke var helt velskapt, gråt for mye, eller ikke var særlig pent, ble det kastet utfor klippen. Spartanerne stilte ikke i særklasse. Det er nok av kilder som forteller om spedbarnsskrik fra italienske latriner og døde nyfødte langs veiene utenfor London. I det gamle Hellas var det ikke bare lov, men også vanlig å ta livet av eller forlate uønskede babyer. Beveger vi oss over til Romerriket, anslår Yale-professoren John Boswell at mellom 20 og 40 % av barna ble forlatt av foreldrene. Her hjemme slo Gulatingsloven fast at hvis noen er så uheldig å komme i nød, så kan de begrave spedbarn de ikke kan ta seg av. Og her kommer det drøyeste: Det skal skje levende. Levende! «Ein skal grava grav på kyrkjegarden og setja dei i den og lata dei døy der».

Det er et ganske moderne fenomen å anse barn som mennesker, å føle sympati og faktisk ønske å sette seg inn i deres behov og følelser. Strenghet, lydighet og disiplin var verdier som går igjen.

Det var ikke bare foreldre som fikk jule opp barna. I mitt materiale dukket det opp en tysk skolemester som holdt tellingen. Gjennom et langt arbeidsliv hadde han utdelt 911 527 slag med stokken, 124 000 sveip med pisken, 136 715 dask med neven og 1 115 800 ørefiker.

I et intervju fortalte Astrid Lindgren om da sønnen var liten og hadde gjort noe som omgivelsene mente helt klart kvalifiserte til straff. Hun ba gutten gå ut og velge seg en kvist som hun kunne bruke til å gi ham ris på rumpa med. Etter en stund kom han tilbake uten ris, han hadde ikke funnet noe som egnet seg. Isteden hadde han med en stein, som hun kunne få kaste på ham som straff, som han sa. Ifølge forfatteren var det slutt med korporlig avstraffelse i det lindgrenske hjem fra det øyeblikket av.

Et sentralt spørsmål blant folk som forsker på barndommens historie er hvorvidt foreldrene var glad i barna, med tanke på at de brukte så mye energi på å kue og straffe dem med vold og faenskap. Et annet betimelig spørsmål er: Hvordan sto det til med barnas kjærlighet til foreldrene?

I 1720-årene skrev Hans Egede, Grønlands apostel, at «eskimoene» behandlet barna sine som hunder. I samtiden var det da innforstått at Egede mente de koste, kjælte og degget med ungene, istedenfor å gi dem tukt, pryl og en streng oppdragelse. Slikt som skulle gjøre dem til gagns mennesker og gode samfunnsborgere. Uansett hvor komisk et slikt utsagn lyder i dag, var det heller det faktum at barna ble kost med som ble oppfattet som komisk i Egedes tid.

            Vil du høre mer, ta kontakt.

Vil du lese mer? Vipps 332,- (ordinær pris er 379) til 536250 og skriv inn adresse, ('kjøp', ikke 'send penger'), så kommer boken, vips, til en postkasse nær deg!